Soldag
Idag er det sol over Moskva,så sneen i gatene brånerog kirkenes kupler står gylneog lyser på himlen som måner! Tverskaja, min deilige gate,og jeg, vi er begge litt øre.For nu er det våren som kommermed takskred og helstøvle-føre! Og derfor så jubler vi begge:Tverskaja med hele trafikken -og jeg med en ny liten visepå plattformen her bakpå trikken! Der kommer en garde soldatersom synger så husene rister.Å, ingen kan synge som dere,tavaritsji rødegardister! De vader i fotside kapperog tramper så sneslapset sprøiter.Og efter - en tropp pionerermed fane og trommer og fløiter! De unge og yngste i byen!Ja Russland, ditt hjerte kan bankemed rolige slag - ti din ungdom er med digbesatt av en eneste tanke. Der brummer en kirketårnsklokkeetsteds over gatenes glede!For ennu tror noen at himlener bedre enn livet hernede. En olding gjør korstegn og stanserved lyden av klokken fra oven.Han er et århundrede gammelog tror på profeten og loven. En ung bolsjevik står i gaten.Han smiler og truer med nevenmot klokkeren oppe i tårnetsom holder det syndige leven! «Æ-i!» skriker kusken på sleden,for folk er så inderlig lateog tror vist at fortauet liggeri midten av kuskenes gate! Så knaller en pisk over hesten.Det er en kommando. Den steilerog kaster sin ned til å trave.Jeg kaller den gatenes seiler! Og kusken begynner å syngeav fryd over brisen og farten.Og folk nynner med der de møterden syngende kusken og Svarten! Det skvetter med snevann og søle,så kvinnene løfter på kjolen.Idag er det sol over byenog allting er nytt under solen!