Nesten død. Nyfødt
- Sakte -med hundre og sytten kilometer i timenkommer vår tids gladiator.Som en falk stupermot skjelvende mus,styrter åttehundre og tretti kilostål, gummi og plastmot meg. - Tiden -renner som kald sirup,mens jeg lydløst skriker ut min redsel.Løpende i luft som geleprøver jeg å unngå min skjebne.Hører gladiatorens skrik,og ut av høyre øyekrokser jeg uhyret komme. - smellet -når femtito kiloben, muskler og blod,meg,møter åtte hundre og tretti kiloplast, gummi og stål. - Smerten -Langt der oppe,rundt meg,men langt bortebor smerten.Der har jeg vært.Hos smerten.For så og rømme tilbaketil det flytende ingentingsom er meg,mitt liv. - Tilbake -Jeg må tilbake,dit det vonde er.Der oppe,rundt meg,men langt bortebor smerten.I det vonde som rev i megvar lyset.En spydspiss av noesom boret seg inn i megog fortalte om liv.Langt der oppe,rundt meg,men langt bortebor livet. - Lyset -Svever i det hvite.Solen svever i hvit himmelog jeg svever med den.Langt der nedeligger jeg i en hvit sengmens jeg svever rundt med solen.På vei mot livetser jeg lyset henge i sin hvite navlestreng.Langsomt kommer smerten fra dødens forgård.Trengende inn i min sakte våknende bevissthetDa kommer marerittet.Bilen,den sorte skjermen,blanke grillen.Det bløte klasketsom kastet meg ut i den livmorhvor jeg ble født på ny. - Skriket -Langt inne vokser skriket.hvert hjerteslag pumperen rød elv av næringtil skriket.Det vokser,sprenger seg veigjennom meg,på vei mot friheten.Fyller hver kubikkcentimeterav rom i meg.Sammen med mørketflyr skriket ut,og dirrer,vibrerer i luftensom en stemmegaffelslått for hardt mot metall.Jeg er i – har vært i helvete -Engelen -kommer i sin hvite kittelog legger en varsom vingepå min brennende panne.«Alt blir bra,du er reddet.Du er på sykehuset,» sier engelen.Men engler har aldri vært i helvete.